Det største og beste

De dro hjemmefra, uten større forhåpninger fra klubben, enn at de skulle slå Tampere-Taxi. Marialaijnen, Liselaijnen, Maililaijnen og Linnkalaijnen ville det annerledes.

Med egen kameramann, Magnus Rogne Halland, så det ut som et virkelig profflag nærmet seg Tampere, og Finland. Det var det bare nesten, det var Varegg. Turen gikk fra Flesland via København til Tampere. Da flyet landet møtte vi ”Matkatavaratet” og ”Tulli”. Alle som en skjønte alt som sto på den lille flyplassen, så klart! Videre gikk det til ABC, der de hadde en uforglemmelig pasta! Det var ingen som hadde med seg kamera inn på ABC, så synet av grimasene til Marialaijnen, Raggilaijnen og Liselaijnen er bare bevart i minnene til de som opplevde det. Kort sagt: Pastaen anbefales ikke!

Vi ville til Mummidalen, men i stedet dro vi til et idyllisk lite hus. Vi overnattet der, i gode senger og adgang til vanlig do. Dette måtte nytes, for ingen visste hva neste natt ville bringe. Frokosten var kjempegod. Fortsatt forsto vi alt av det finske språket.

Først på programmet sto Venla, kvinnestafetten. Der stilte Varegg med to lag. Førstelaget var Helene Lund-Johansen, Ragnhild Lund-Johansen, Gunhild Rogne Halland og Mette Rogne. Disse to familiene fikk konkurranse fra andrelaget, med Linn Kristine Gjesdal, Maria Vonen, Lise Wedøe og Mai Watson. Helene startet langt foran, mens Linn Kristine startet i de siste rekkene. Dette var dagen, da Linn Kristine skulle gjøre seg fortjent til navnet. Starten gikk, og de nesten tusen damene stormet over samlingsplass, så sanden virvlet seg opp og rundt dem. Helene hang godt med, mens Linn Kristine fikk problemer med blant annet Tampere-Taxi. Det var så mye folk, at man måtte bokstaveligtalt dytte vekk andre, for å komme seg lenger frem! Løypen var 7,1 km og absolutt alt gikk på retningsløping! Da Linn Kristine kom i mål, før Helene, var hun blitt Linnkalaijnen! Det var tungt å løpe bort til kart nummer 818, men hun fant det og sendte ut Maria på andreetappen!

På samlingsplass følgte alle spendt med. Førstelaget håpet så klart at Ragnhild skulle ta igjen andrelaget, men alle visste at dersom Maria hadde en god dag, ville det bli umulig! Maria kom seg igjennom med litt bomming på slutten, men hun også greide å levere så sterkt at hun fikk navnet Marialaijnen!

Lise var den som i forkant av stafetten, hadde vært den mest nervøs. Det ble ikke noe bedre av at Lise måtte løpe ut foran Gunhild, som da altså ville gi alt for å nå igjen Lise! Hun fikk tolv minutters forsprang, og beinet ut i skogen. På de første passeringspunktene tok Gunhild innpå Lise. Spenningen steg i Vareggleiren. Hvis Gunhild fortsatte å ta så mye innpå, ville hun og Lise komme likt inn til veksling! Slik ble det ikke. Lise økte forspranget ned til Gunhild, fra tolv til fjorten minutter! Liselaijnen kom løpende over broen, sliten, men med et flott O-Babes-blikk og raske bein!

Ville Mai bli til Maililajnen på sisteetappe, eller ville den mer rutinerte Mette Rogne ta henne igjen? Sisteetappe var den lengste løypen, så mye kunne bli avgjort. Kontakten hjemmefra holdt oss oppdatert, og vi greide virkelig å få fart på spenningen, for hjemmefronten greide ikke å gå fra basene sine den dagen. Det ble Maililajnen og 284.plass på Varegg 2! Kjempegreier og en Harald Valen som smilte, bokstaveligtalt, fra øre til øre! Mette tok vi også godt imot, med ”Hiva” og bølgen. Førstelaget havnet på 412.plass.

Etter at jentene hadde løpt, kunne de bare kose seg. Samlingsplassens pasta, var noen hakk bedre enn ABCs, men konklusjonen var at lasagnen var best! Det var et enormt arrangement, med masse folk! Men hvor mange det var, ble ikke tydelig nok før herrestafetten, da man kunne se alle de tusen hodelyktene i skogen!

For Varegg sin del, var det viktigste å slå Fana. Morten Westergård var satt på førsteetappe, og han gjorde det bedre enn noen hadde tippet på forhånd. Det viste seg jo, at Vareggløperne ikke var de beste til å tippe. På Venla hadde mange tippet at andrelaget skulle ligge som nummer 600 hele veien! Morten kom inn som nummer 67, og dette var foreløpig bedre en Tullinge SK. Morten gjorde en ekstremt bra etappe, og sendte ut Knut Valen på andreetappe. Det var veldig spennende å følge med på storskjermen, som viste fra kameraene ute i løypen, og løpere med gps. Uheldigvis tenkte Vareggjentene å ta seg en liten hvil, før de gikk ut igjen og så på resten av stafetten. Hele gjengen sovnet, og sov til neste dag. Ikke engang målgangen fikk de med seg! Jeg vet ikke hva du tenker, når du ligger i et militærtelt og hører noen si til personen ved siden av deg, ”Forresten, du ligger i min sovepose” klokken kvart over tre om natten. Personlig forsto jeg ikke hva som foregikk.

Siden jeg sov meg gjennom Jukola, vil jeg skrive inn resultatene her. Varegg nådde målet, og slo Fana!

162
571
Varegg IL
NOR
10:24:00


1 Morten Westergård



1:24:23
67.

2 Knut Valen
1:39:33
147.

3:03:57
104.

3 Håkon Westergård
1:52:50
246.

4:56:47
125.

4 Sverre Ottesen
1:15:15
482.

6:12:03
163.

5 Owen Westergård
58:57
117.

7:11:00
147.

6 Harald Valen
1:20:21
197.

8:31:21
149.

7 Magnus Rogne Halland
1:52:39
233.

10:24:00
162.

221
238
Fana IL
NOR
11:00:19


1 Espen Rognsvåg



1:38:09
327.

2 Jan Kocbach
1:37:03
120.

3:15:13
176.

3 Sigurd Eikner
2:04:13
480.

5:19:27
223.

4 Martin Claussen
1:06:09
252.

6:25:36
217.

5 Anders Röd
1:24:49
616.

7:50:26
268.

6 Stian Solheim
1:15:07
121.

9:05:33
233.

7 Anders Daltveit
1:54:45
268.

11:00:19
221.

Etter Jukola, da jeg var våken, var det fortsatt god stemning på samlingsplass. De fleste sov, men de som var våken, var for eksempel i Jukola-butikken, eller så de siste komme i mål. Jeg gjorde begge deler, og må si at jeg fikk en skikkelig opplevelse! Jukola er noe det gøyeste jeg har vært med på innenfor o-idretten.


Resultater finner du her.