For Varegg er Nordjysk en årlig klubbtur for de som har vært ivrig på trening. I år dro en fin gjeng, med både flereårs- og førsteårsdeltagere. Ekstra stas var det kanskje for førsteårsdeltagerne, som har gitt litt ekstra på årets treninger, for å få være med på Nordjysk 2-dagers.
De aller mest hardbarkede o-løperne (de som fikk fri fra skole/jobb) dro til Danmark allerede på onsdag. Vi andre tok danskebåten om fredagen. Mange av oss kategoriserte danskebåten som harri, og det hele toppet seg da en mann fridde til Gnomen. Utenom det, kom vi oss greit over sjøen. Det var fint vær, så bølgene var små.
I Hjørring tok vi inn på hotell, der vi fikk oss litt søvn før vi dro til løpet. Jeg fikk dele et tomannsrom sammen med Maria. Vi sovnet til lyden av Bigbang på ipodhøytalerne. Da telefonen ringte noen timer senere, var det en veldig omtåket stemme som svarte. De på den andre siden må ha tenkt at det var ekstra morsomt å tulleringe på et hotell, når man i tillegg får vekket noen.
Danmark var flatt. Flatt, flatt og flatt. Det var utrolig behagelig. Løypelengdene var lengre enn hjemme, men tempoet kunne vi skru betraktelig opp. Og kom man seg da gjennom sanddynene og det andre de danske skogene hadde å by på, så kunne man gjøre det godt. Topplasseringer ble det til både Scott og Brynjulf.
Tre av Vareggjentene debuterte i klasse D17-20Elite. Der møtte de tøff motstand, men alle tre greide seg godt. På Vareggs interne bom-liste kom det frem at jentene bommet adskillig mindre enn guttene.
Etter løpet dro vi tilbake til hotellet, før vi gikk ut og spiste biff. Det var ikke hverdagskost, og da de attpåtil kom med desserten, var stemningen høy. Sjokolademousseen var helt nydelig, og den ga grunnlag for en god kartgjennomgang etter middagen.
Dagen etter var det tidlig opp. Ikke noe problem, tenkte vi. Den gang ei. Det ble en liten forsovelse på vårt tomannsrom, og da det heller ikke var igjen noe brød til frokosten, økte stressnivået. Skifte fikk vi gjøre i bilen på vei til løpet, og at den rosa leppestiften rakk å komme på munnen var et under.
Orienteringen den andre dagen var annerledes enn den første. Det var fortsatt flatt, men skogen var mer bevokst. Det var også problematisk å vite om det lønnet seg å løpe rundt på sti, eller å kjøre rett på. De som så ut til å greie seg best, var Wenche Gjesdal (3.plass) og Harald Dahl Våge (4.plass).
Den som vant på bom-listen var Anne Westergård, som til sammen på de to dagene hadde under tre minutter bom. Etter henne fulgte Kristiane Ottesen og Linn Kristine Gjesdal.
Hjemturen med danskebåten ble tyngre for mange. Man kjente bølgene bedre, og mange måtte rett og slett legge seg strak ut i lugaren. For de som greide seg gjennom bølgene, var bingoen det største høydepunktet. Ved å hale i land en premie der, gjorde vi det hele litt mer harri. Men hvem sier at harri ikke er gøy?
Resultater finner du her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar